VALG AV SKO

Mennesket er født til aktivitet. I voksen alder går vi gjennomsnittlig 1,5 mil pr. dag. Foten er konstruert for å bevege seg på mykt underlag og i variert terreng, men i dag beveger vi oss mest på hardt og lite variert underlag. Vi utsetter kroppen for store påkjenninger når vi går på betong, asfalt og harde gulv.

Kroppen har sine egne mekanismer som absorberer trykk, bl.a.:

• rotasjon
• fleksjon i kneet
• bevegelig lengdebue i foten
• fettvev i helen

Støtdempingsapparatet i helen absorberer belastninger på 3 ganger kroppsvekten. Undersøkelser viser at når vi går på asfalt med sko som har hard innersåle eller har yttersåle, utsetter vi føttene for belastning som tilsvarer 6 ganger kroppsvekten. Skotøyet er derfor en viktig faktor nåe det gjelder belastning på foten. Når vi går barbeint kommer hovedbelastningen på foten bak på helen og avtar gradvis framover. Med denne kunnskapen er det lett å forstå at jo høyere skohelen er, jo mer belastning føres fram på forfoten. Dermed overføres det belastning til et område i foten som ikke er bygd for en slik påkjenning.

Skoen skal også ta hensyn til fotens normale bevegelsesakser.

Fotterapeuten har gode kunnskaper om skotøy og brukerbehov for forskjellige typer skotøy og kan dermed informere og rettlede kunden.

For å kunne si at en sko er god, så er det visse krav vi må sette til skoen. Disse kravene er som følger:

• Skoen må være stor nok. Tyngdepunktet bør ligge så nær ankelleddet som mulig, slik at vektfordelingen i foten blir mest mulig normal. Er tyngdepunktet feil plassert, kan det føre til andre problemer som for eksempel leggsmerter.
• Skoen må ha rett senterakse, ellers kan skoen medvirke til feilstillinger i foten. –Torner og hard hud (kallositeter) kan signalisere dette.
• For at gangavviklingen skal være normal, må skoen ha samme fleksjonsakse (bøyeakse)som tærne, ellers kan den styre gangavviklingen ut på feil side av foten.. Foten skal styre skoen – ikke omvendt.
• Tåhetta må være så høy at stortåa uhindret kan bøye seg oppover, smtidig som ankelleddet blir låst for å være stabilt når helen tar underlaget ( ved helnedslaget).
• I tillegg må tåpartiet i skoen være så rett at tærne får plass.
• Sålen må ha gode egenskaper, og den må ikke hindre den normale bevegelsen av foten.
• Helen på skoen skal være passelig høy (maks 2 cm), og rett vinkel bak skal være ca. 20-30 grader. Da blir helnedslaget mer korrekt og muskel-vene-pumpa blir bedre aktivisert.
• En sko skal være 1 cm. Lenger enn foten p.g.a at foten vokser 1 cm i lengden i den delen av gangfasen som bærer hele kroppens tyngde.
• Det skal være reguleringsmuligheter over vrista. En fot varierer alltid mer eller mindre i størrelse i løpet av en dag.
• En sko skal sitte godt rundt ankelleddet og ha god plass i tåpartiet.

Ca.80 % av dem som oppsøker fotterapeut har skorelaterte fotproblemer. Dette oftest som følge av at skoen er for trang forran, eller at de har for høye heler. Skorelaterte fotproblemer skyldes et misforhold mellom foten, skoen og underlaget. Riktige sko reduserer skorelaterte fotproblemer betraktelig.

Eksempler på skorelaterte fotproblemer er:

• Torner
• Hard hud (kallositeter)
• Nedgrodde negler
• Feilstillinger i tærne
• Feilstilling i hel
• Knesmerter
• Helsmerter
• Ankelsmerter
• Smerter under fotsålen



INDIVIDUELLE FØTTER

Selv om det selvsagt finnes tommelfingerregler for hva som er bra fottøy, varierer det med den enkeltes føtter. En sko som passer for en fot, passer nødvendigvis ikke så godt for en annen,

Disposisjoner for fotplager er også arvelig betinget. Noen kan gå med høye hæler og spisse, flate sko hele livet, subbe av gårde med åpne lisser – uten at det får nevneverdige konsekvenser. Andre, derimot, har problemføtter fra de er tenåringer og vil alltid ha det, uansett skotøy. Men mens dårlige sko bare gjør vondt verre, vil riktig skotøy alltid virke forebyggende.